All I want for christmas

Jeg har generelt lite følelse for julen, til tross for at jeg har en fantastisk mamma som år etter år har gjort julen magisk for meg og mine søsken.

På et tidspunkt begynte julen å bety minimalt for meg, men jeg er veldig opptatt av å være der for andre. Jeg gir av meg selv så mye jeg klarer, noen ganger litt mer enn jeg egentlig klarer, men jeg har gladelig levd på knekkebrød, nudler og forskjellig fra fryser og matskap for å kunne gi så mye som mulig som betyr masse til dem som fortjener det mest. Hele synet mitt på hva julegaver betyr endret seg også drastisk fra å gå fra ting jeg hadde lyst på, til ting jeg trengte. Spør meg hva jeg ønsker meg, og jeg svarer med hva jeg trenger. “Jammen, det er jo ikke så veldig personlig, hva har du virkelig lyst på?” “EGGEGLASS!” Det er nesten så jeg ikke har evne til å ønske meg noe til meg selv som jeg egentlig ikke trenger, men har lyst på, til jul. Personlige gaver kan man holde til bursdagen for min del.

I år er det derimot litt annerledes. Jeg kan skape magisk jul om jeg vil, men jeg vil da skape den for andre sin del, ikke min egen. Siden jeg er gravid, har jeg allerede begynt å tenke, hvordan jeg skal skape magisk jul for min lille. Til tross for at jeg ikke trenger å tenke på det på i hvertfall to år.

I år har vi her samlet sammen to avfallssekker med klær som skal gis bort. Jeg nekter å levere det til Fretex for at de skal selge det. Jeg vil mye heller gi det til noen som trenger det. Mye er ubrukt eller nesten ubrukt, det meste er bare for lite eller ting jeg har veldig mye av. Hvem trenger fjorten munjejakker f eks? Tilsammen så er en hel kommode med klær tømt. Halvparten skal gis bort. Jeg har også tenkt en del på nyinnkjøpte gaver som familier kan få, men i år har jeg ingen sjans til å ta meg råd til det om jeg først skal prioritere min egen familie. En veldig fin blanding av hva de trenger og hva de ønsker seg. Store overraskelser, omtanke og en hjelpende hånd. Jeg har veldig lyst å skrive hva jeg skal gjøre for dem, men de er veldig glad i internett, og sikkert i meg og, så de leser kanskje her :p Og jeg ville kanskje også fått reaksjoner på nøyaktig det de skal få. Ikke for selve produktet, men… ja. En annen del av det.

Det ble egentlig vanskeligere å sette sammen dette enn det jeg egentlig så for meg. Det er så mye jeg har lyst å gjøre, men det er minst like mye jeg ikke kan gjøre på grunn av mitt minskende innhold på kontoen. Jeg må få lov å bruke litt penger på mitt eget hjem og. Jeg har vært unormalt flink å spare penger, jeg tjener rimelig bra, så om vi trenger noe, eller har lyst på noe, så kan jeg som regel kjøpe det. Og jeg tømmer aldri kontoene helt. Jeg vil ikke bli en av dem som er vandt med å ha mye penger og kunne bruke som man lyster. Jeg har levd smått over år, og jeg jobber rævern av meg for at jeg aldri skal behøve det igjen. Jeg vil gi mine barn noe litt annet enn det jeg hadde, for selv om jeg vet at jeg hadde det bra i forhold til mange andre da jeg var liten, vet jeg at mine foreldre satt og slet lenge. Jeg var helt sikkert ufattelig lite takknemlig da jeg var liten, men ettersom jeg ble eldre, lærte jeg at jeg ikke hadde noen grunn til å være det.

Det er noe jeg har hatt i tankene lenge. Så da jeg leste en artikkel om hvordan man kunne lære sine barn takknemlighet, begynte jeg å tenke. Og artikler jeg har lest siden, bygger bare opp en forståelse for hvordan mine barn bør oppdras for å sette stor pris på at det står mat på bordet. De skal få vite at mamma har levd på knekkebrød, brød, makaroni og grøt. At mamma arvet klær til hun var 13 år gammel. At det ikke er en selvfølge at noen alltid har det siste innen klær, leker og dingser. Jeg vil lære dem å dele, prissette, gi bort. Jeg vil lære dem til å ikke bli meg, for jeg både tror og mener at jeg var en helt jævlig unge å ha med å gjøre. En som ikke ville dele, men gjerne få av andre, en som ikke ville leke med sin tre år yngre lillesøster, en som oppførte seg ufattelig bortskjemt uten å egentlig være det.

Det finnes en fin balanse mellom det man trenger og det man har lyst på. Det jeg vil ha til jul, er sjansen til å gi mine en fin blanding av det jeg vet de trenger, og det jeg tror de har lyst på.